De grunnleggende egenskapene til glassflasker kan defineres på tvers av flere dimensjoner, inkludert materialsammensetning, fysiske egenskaper, kjemiske egenskaper og aspekter knyttet til bruk og miljøpåvirkning. Deres kjernefordeler ligger i deres stabile sammensetning, sikkerhet og hygiene og resirkulerbarhet.
Materiale og strukturelle egenskaper
Kjerneråmaterialer: Hovedsakelig sammensatt av kvartssand, soda, kalk og resirkulert kullet (knust glass), disse smeltes ved temperaturer over 1500 grader. Den vanligste typen er soda-lime-silikatglass, mens borosilikatglass brukes til spesialiserte bruksområder.
Grunnleggende struktur: Består av fire deler - finish (munn), hals, kropp og base. Gjennom bruk av former kan de lages i forskjellige former - for eksempel runde, firkantede eller tilpassede former - med kapasiteter fra 1 ml til over ti liter.
Fysiske egenskaper
Utseende: Med en glatt overflate kan glassflasker produseres som fargeløse og gjennomsiktige, eller i lysblokkerende (tonet) versjoner som gult, grønt eller blått. Farget glass kan gi opptil 99,9 % beskyttelse mot ultrafiolett (UV) stråling, og forhindrer skade på innholdet forårsaket av lyseksponering.
Temperaturbestandighet: Standard soda-lime glass tåler høytemperatursterilisering og typiske temperatursvingninger. Høyborosilikatglass tåler raske temperaturendringer - fra -20 grader til 140 grader - noe som gjør det egnet for direkte oppvarming.
Mekaniske egenskaper: Glass er stivt og motstandsdyktig mot deformasjon; den er imidlertid iboende sprø og tilbøyelig til å knuses under kraftig støt, noe som krever forsiktig håndtering under transport og bruk.

