Når de er resirkulert, kan glassflasker forvandles fra avfall til ressurser av høy verdi gjennom fire primære kanaler: bruk i industriell skala, konstruksjon og byggematerialer, kreative kunstneriske anvendelser og utforskning av banebrytende teknologier. Resirkulering av ett tonn glassavfall sparer tre tonn jomfruelige råvarer og reduserer karbonutslipp med 20 %.
Industrielle applikasjoner med lukket sløyfe
Direkte gjenbruk: Glassbeholdere med høy volum og lav verdi - som for øl, brus eller soyasaus - kan rengjøres, desinfiseres og trykktestes før de fylles på nytt. I Japan overstiger gjenvinningsgraden for slike flasker 80 %, noe som reduserer energiforbruket knyttet til produksjon av nye beholdere betydelig.
Reproduksjon: Etter å ha blitt sortert, renset for urenheter og kategorisert etter farge, smeltes avfallsglass (cullet) i en ovn og omformes til nye produkter, inkludert mat- og drikkeemballasje, arkitektoniske glasspaneler eller glassfiber. Resirkulert glass har samme fysiske styrke som virgin glass; ledende innenlandske produsenter har allerede oppnådd 100 % bruk av kompatibelt resirkulert materiale for klare glassbeholdere.
Råvaretilskudd: Brukt som tilsetning (cullet) i produksjon av nytt glass, knust glass smelter ved lavere temperaturer. Denne prosessen bruker 38 % mindre energi sammenlignet med å bruke bare jomfruelige råvarer. Innenlandske glassprodusenter inkorporerer vanligvis 30–70 % resirkulert kullet i råstoffblandingen, noe som effektivt reduserer produksjonskostnadene.
Støperiflux: Rent, knust glass kan tjene som flussmiddel eller beskyttende deksel under smelting av støpt stål og kobberlegeringer. Den fungerer som en barriere mot luften, hindrer det smeltede metallet i å oksidere og øker dermed utbyttet av støpegods av høy kvalitet.

